Inkontinens og bekkenbunnstrening

Inkontinens er rett og slett urinlekkasje. Det deles inn i tre alvorlighetsgrader.

Lett: Man kan oppleve dråpelekkasjer et par ganger i måneden.

Moderat: Dråpelekkasje daglig.

Alvorlig: Stor lekkasje minst en gang i uken.

Man har stressinkontinens, urgeinkontinens og overløpsinkontinens.

Stressinkontinens er det vanligste, og lekkasjen skjer som oftest i forbindelse med fysisk aktivitet, hoste eller latter. Skjer som regel på grunn av svekkelse i bekkenbunnsmuskulaturen, som for eksempel etter vaginal fødsel.

Ved stressinkontinens har man ikke tissetrang før lekkasjen inntreffer, det bare skjer.

Urgeinkontinens: er plutselig tissetrang, og man rekker gjerne ikke frem til toalettet før man ufrivillig slipper en større mengde urin.

Urgeinkontinens ser man ofte i forbindelse med akutte infeksjoner i urinblæra, i urinrør, eller ved ulike sykdommer som rammer nervesystemet. (Som multippel sklerose)

Overløpsinkontinens: Her har man symptomer på både stress -og urgeinkontinens, og man har en jevn lekkasje. Denne formen er vanligst hos kvinner med lammelser i urinblæra.

Inkontinens diagnostiseres ut fra symptomer. Først er det vanlig å ta en urinprøve for å utelukke infeksjon. Deretter kan man utføre en gynekologisk undersøkelse for å se om det er nedfall/prolaps av livmor, urinblære eller endetarm. Prolaps kan føre til større trykk på bekkenbunnen, som igjen kan føre til inkontinens.

Rundt 30% av kvinner vil oppleve en form for inkontinens, så det er ikke akkurat en uvanlig lidelse. Dette er en ganske så velkjent lidelse for legestanden også, så det skal være fullt mulig å få god oppfølging og hjelp.

Hva kan man gjøre?

Det finnes noen ulike behandlingsmetoder for alle typene med inkontinens. Det er viktig å stadfeste hvilken form man har før man setter i gang med behandling, da for eksempel stressinkontinens oftest kan behandles kun med opptrening av bekkenbunn, mens med urgeinkontinens finnes det også medikamenter som kan hemme muskelsammentrekninger i blæreveggen.

Ved overløpsinkontinens må først og fremst grunnen til lammelse av urinblæren behandles dersom det er mulig.

Stressinkontinens:

-Normalt væskeinntak!

-Unngå forstoppelse.

-Gå på do når du kjenner at du må.

-Om man er overvektig kan vektnedgang hjelpe med å minimere lekkasjegrad.

-Om du røyker, og hoster mye på grunn av det, og deretter opplever lekkasjer, stump gjerne røyken, slik at hosten slipper taket.

Videre har man da altså elektrostimulering og bekkenbunnstrening.

Elektrostimulering kan du utføre hjemme, ved hjelp av et lite apparat som sender elektriske signaler som hjelper til å styrke lukkemuskelen.

Bekkenbunnstrening består av enten knipeøvelser, eller den enda mer effektive metoden; treningsegg. Ved bruk av for eksempel pelvix bruker man 15-20 minutter om dagen mens man er i bevegelse, på å holde et treningsegg i skjeden. Laila (sjefen sjøl) har laget en liten videosnutt hvor hun beskriver produktet og hvordan det brukes her:

Urgeinkontinens kan også til en viss grad behandles med de metodene nevnt ovenfor, men blæretrening kan også hjelpe. Man venter rett og slett gradvis lenger med å tisse, og etterhvert kan man oppleve at man holder seg bedre. Man kan også få medikamenter som hemmer muskelsammentrekninger i blæreveggen.

Ved overløpsinkontinens må man finne årsaken til lammelsen av urinblæren dersom det er mulig.

Mange kvinner går rundt og skammer seg helt unødig med denne lidelsen. Jeg slet selv sent i barndommen/tidlig i tenårene med lekkasjer etter at jeg hadde vært på do. Aldri mye om gangen, men nok til at det skapte mye frustrasjon og skam for meg. Løsningen for meg ble å først bruke vanlige knipeøvelser (der man kniper igjen musklene i underlivet og holder en stund), før jeg fikk prøve en variant av treningsegget. Etter halvannen måned med regelmessig trening av bekkenbunnen hadde jeg aldri dette problemet igjen! Og siden jeg har vært veldig obs dette med bekkenbunnstrening fikk jeg heller ikke tilbake problemet etter at jeg fikk barn. Noen vil kanskje synes at dette er en veldig personlig og privat ting å dele, men jeg synes det er viktig at man skal kunne gjøre det. Sjefen her, Laila, har også hatt endel utfordringer med inkontinens og det å ikke kunne tisse etter flere prolapser som har gått på nervene og hennes evne til å styre dette selv. Hun anbefaler også treningsegget for alt det er verdt :)

Inkontinens er det ingen som ønsker, og man kan ikke noe for det. Det kan dog kreves litt egeninnsats for å få det bedre, og det er kanskje litt derfor jeg velger å være så ærlig. I tillegg til at det hjalp meg med å få en bedre hverdag, så vet jeg om så mange andre som har fått det også. Det er helt klart verdt arbeidet! Og som jeg nå har nevnt i flere innlegg, man kan brått få bedre orgasmer også. Vinn, vinn, vinn! :)

Ved riktig behandling ser man som regel en betydelig bedring, eller en fullstendig normalisering av blærefunksjon!

Mvh Lene Mk, Oss i mellom :)

Kilder: nhi.no nettdoktor.no klikk.no