Seksuell helse hos utviklingshemmede.
Oppdatert: 12. nov. 2019
I menneskerettighetene står det at vi alle har rett på vår egen seksualitet. Men hva hvis du ikke har muligheten til å gjøre deg forstått? Hva hvis andre tar beslutninger for deg, og bestemmer blant annet at du ikke skal ha en seksualitet?
Mitt inI mennesntrykk er at flere av de som ikke vil snakke om dette, eller de som antyder at seksualitet hos psykisk utviklingshemmede er en uting, ofte ser på dem som barn.
Noe som i noen tilfeller kan stemme. Har du mental kapasitet som en sjuåring, så er det ikke rart at de rundt deg behandler deg deretter. MEN! Selv om sinnet stagnerte tidlig, så har kroppen fortsatt å utvikle seg. Puberteten kommer lell den, og som oftest de seksuelle behovene likeså.
Og dette er et faktum vi ikke bare kan overse fordi vi synes det er "ekkelt" eller "ukomfortabelt" å tenke på. Vi har jo alle vært igjennom pubertet og kjent litt på den berømmelige kjønnsdriften, det er langt i fra bare bare. Om man da i tillegg har noen større utfordringer, så kan det hele bli en frustrerende affære.
For å komme med noen eksempler på dette:
En mann med downs syndrom var svært begeistret for å masturbere, og brukte ofte fuktighetskrem fordi det føltes bedre. Da hadde ansatte ved institusjonen bestemt seg for at dette ikke var noe allright, så de tok fra mannen fuktighetskremen. Men denne mannen ville fortsatt masturbere, så han tok det han hadde til rådighet. Skurekrem... Sier seg selv at det ikke var en god løsning!
Vet også om en kvinne med ganske store utfordringer som i ren desperasjon brukte en tresleiv som en form for dildosubstitutt. Hun hadde visstnok brukt enden av oppvasksbørsten eller lignende tidligere, så de ansatte tok den fra henne.
Jeg skjønner jo at oppvasksbørsten ikke har noe nedentil på noen å gjøre, men kjøp nå heller produkter spesielt egnet til dette. Da hadde de kanskje sluppet tur på legevakten for å fjerne flis fra vaginaen til en kvinne som ikke helt skjønte hva som foregikk.
Det finnes glad historier også. Ved flere anledninger har vi hatt pårørende/helsepersonell inne i butikken på jakt etter et godt produkt. Det har vært bruker med pårørende og ansatte fra institusjon, slik at alle fikk samme informasjon. Brukeren fikk instruksjoner om rens og bruk, og både pårørende og pleier var takknemlig for hjelpen.
Vi hadde også en pleier inne som arbeidet med en bruker som var kraftig psykisk utviklingshemmet. Denne brukeren brukte alltid bleier, og hadde liten mulighet til å gjøre seg forstått uten språk. På denne institusjonen hadde de merket at han gjerne kom seg ut av bleien på kvelden og koste litt med seg selv. Her hadde vi heldigvis pleiere som så ett behov, og prøvde å hjelpe, fremfor å stoppe det. Løsningen her hadde vært å ha en liten vibrerende sak i bleien en stund på kvelden, og brukeren lot bleien være i fred, og sov godt. Han hadde virket tydelig mindre frustrert etter at ordningen kom på plass. Når den vibrerende saken ikke lenger fungerte kom de til oss for å finne et lignende produkt, og vi er svært glade for at vi faktisk kunne være til hjelp.
Nå kan det fort være de som mener jeg drar dette for langt. At pleierne langt i fra får godt nok betalt til å yte denne tjenesten. At dette er et behov vi ikke skulle trenge å dekke.
Men nå er det ikke slik at jeg mener pleiere og behandlere skal utføre seksuelle akter på brukerne, jeg vil bare at flere institusjoner og lignende skal behandle dette som et reelt behov, og hjelpe brukerne med å finne produkter og løsninger som gjør kosen deres trygg, renslig og fin. For behovet er der, og frustrasjon og misbruk av gjenstander vil kunne forekomme. Det handler ikke om griseri det her, men om å ivareta brukerne best mulig. De er mennesker de også, og selv om det ikke passer inn i din virkelighet at de har disse behovene, så er det fortsatt en realitet at de har dem
Jobber du selv innenfor helsetjenesten med denne type brukere, eller er du pårørende?Kom gjerne innom oss for en uforpliktende prat. Om brukeren har mulighet til å forstå og lære ting som rens og bruk, så ta dem gjerne med. Det beste er om de har muligheten til å gå igjennom hele prosessen på egen hånd selvfølgelig, og vi hjelper gjerne å forklare, eventuelt sette opp en liste for bruk slik at det blir rett.
For som jeg skrev helt først: ALLE har rett på sin egen seksualitet. På sin egen kropp.
Ingen har rett til å holde andre fra det eller dømme til å dømme noen fordi det gjør dem ukomfortable.
Mvh Lene MK, Oss i mellom.
