Trenger vi å snakke om det? Vi har vært på kurs!

Det er navnet på seminaret vi er så heldige å få delta på. Hamar kommune har startet et pilotprosjekt rundt seksuell helse hos kroniske syke, og hvordan man kan få fokus på seksuell helse inn i palliativ pleie og i møte med kronisk syke.

Fire dager skal vi troppe opp i Elverum for å delta på dette kurset med mye ulik helsepersonell. Første kursdag var forrige fredag, og vi gleder oss stort til de neste tre!

Dette er så gøy! Må si at vi er veldig heldige som får delta på dette, og ikke minst er vi heldige som får tilbringe tid med så mange herlige mennesker.

Gruppelederne er en fabelaktig gjeng med veldig ulike individer, med ulike arbeidsfelt. Rett og slett stas er det! :)

Det er veldig greit å kunne møtes litt på midten her. Vi gjør jo omtrent ikke annet enn å snakke om seksuell helse her i butikken, og å kunne snakke med helsepersonell som kan forklare litt om deres side av saken, hvordan det faktisk er å ta seg av disse pasientene, det er gull verdt. Flere påpekte jo også at seksuell helse rett og slett ofte ikke er på dagsordenen.

Det er lett for oss å si at seksuell helse er viktig og at det alltid skal tas hensyn til. Å høre fra de som arbeider som for eksempel pleiere at de også synes dette er et viktig tema, men at de faktisk ikke har tid til å gjennomføre det, gjør at vi kan møtes litt på midten. Det er jo faktisk slik endringer kan skje, ulike instanser som møtes og drøfter problemstillingen.

Det er dessverre slik at seksuell helse og åndelige behov ofte ikke får en plass hos de som trenger tilrettelegging og hjelp til det. Og her mener jeg at vi trenger en forandring. Jeg klandrer ikke pleierne for dette, de har en travel arbeidsdag, og gjør virkelig så godt de kan. Egentlig så klandrer jeg vel ingen, men jeg mener at dette er noe som er verdt å jobbe for. Verdt å drøfte, verdt å se nærmere på. Vi vet bedre nå.

Videre tror jeg flere er nødt til å se bredere på konseptet som er seksuell helse. Seksuell helse er ikke bare sex. Det er nærhet, intimitet, trygghet i egen kropp og på egen legning. Det er å kunne ligge inntil sin døende partner den siste tiden.

Å kunne se seg selv naken i speilet, å være stolt av kroppen sin.

Og så uendelig mye mer!

Ofte får jeg inntrykket av at folk mener vi synes pleierne skal prostitueres fordi brukere/pasienter trenger en utløsning. Og enda en gang: Det er ikke det vi vil frem til! Ikke alle trenger seksuell stimuli på den måten, kanskje de bare trenger litt nærhet.

En av lederne på kurset fortalte om en mann som lå for døden, og partneren hans. Hun satt på sengekanten og holdt ham i hånden, men denne lederen syntes nok at de kunne gjøre det bedre. Hun spurte kvinnen om hun ville legge seg i sengen med mannen, og det ville hun svært gjerne. Kvinnen fikk sagt farvel til mannen sin med kjærlighet og nærhet, og han fikk dø i sin kjæres armkrok. En trist, men nydelig historie, og så lite som skulle til.

Så, tusen takk til Hamar Kommune og ildsjelene bak dette prosjektet. Det er så herlig å kunne spille på lag! :) Kommer nok flere innlegg om kursdagene våre utover nå, mye å lære :)

Mvh Lene MK, Oss i mellom.